yggdrasil

Hver dag er en donderdag


Hva driver du med nå om dagen, er det relativt mange som spør for tida. Kall meg paranoid, men i noen tilfeller øyner jeg at det egentlige spørsmålet er om jeg henger på sofaen iført rosa joggebukse mens jeg ser thrash-TV og spiser ostesmørbrød dagen lang, som seg jo hør og bør når en er arbeidsledig jobbsøker. Til disse hypotetiske menneskene kan jeg meddele: Niks. (Seriøst, jeg ville da aldri kjøpt rosa joggebukse!)

I stedet har jeg og Anders Kvammen rett og slett startet illustrasjonsbyrå:

litenplakat1

Ideen med Donderdag er å lage god, morsom og ikke minst analog design til folket. Det vil si, om du skal arrangere konsert eller foredrag, slippe plate eller promotere bedriften din, om du trenger illustrasjoner til en bok eller et tidsskrift eller en nettside, eller om du er interessert i raffe håndtrykkede handlenett, så fikser vi biffen som det heter. Som plakatmannen sier kan du ta kontakt med oss på nettsiden donderdag.org. Hør på plakatmannen. Ellers så blir han misfornøyd, og det kan vi ikke ha noe av.



Tjueti


Jeg er veldig glad i lister, og en av mine yndlingsting på internett er faktisk en tråd på et forum hvor folk legger ut sine topp fem over alt du kan tenke deg. Siden jeg ikke klarer å sove på fornuftige tidspunkt lenger, og siden blogg strengt tatt er en av de få steder det er helt greit å brette ut sånt vås på, ja, og siden det er desember og det er ålreit med sånne best of-lister: her er tjueti.

Topp fem ting jeg ikke trodde jeg skulle gjøre i 2010 (men har gjort)
1. Danse til et sigøynerorkester i Beograds gater etter at barene har stengt
2. Kline på operataket
3. Ikle meg en oransje, fotballrelatert T-skjorte (til VM-finalen)
4. Ta nattoget til Bar
5. Komme meg over presentasjonsangsten (i hvert fall et godt stykke på vei)

19a

Topp fem konserter 2010
1. Motorpsycho på Øya
2. Team Me på Rock am Sogn
3. Laura Veirs på Mono
4. Mount Eerie på Novafest
5. Kavaleriet på Røyafestivalen

Topp fem “steder hvor man plutselig har tenkt: hurra!”
1. Beograd
2. Torggata 25
3. Gråkallen (Trondheim)
4. Mir, Røyafestivalen 2010
5. Kreuzberg
(runners up: Isle of Man, Amsterdam, Dubrovnik, St. Hanshaugen)

Topp fem “skummelt men bra”
1. Dra til Balkan uten plan, reisefelle eller spesielt mye penger
2. Flytte til kollektiv med syv ukjente mennesker
3. Lage planer om å dra til Island
4. Forelske seg
5. …det holdt i grunn med fire.

Topp fem ting jeg ikke har gjort (nok) i 2010, men har tenkt å gjøre (mer) i nær fremtid
1. Dra på Sverigetur
2. Gå tur i skogen
3. Dra på Roskilde igjen
4. Lære meg å lese latin
5. Tjene bittelitt penger av og til



Savn


Det er november, og lengre enn dette kommer man ikke.

P5080176

P5080174

P5080167

P5080172

Jeg skrev bittelitt om sommeren jeg jobbet på Spasibar i en lengre tekst om Oslo, som jeg kanskje legger ut her en gang, enn så lenge er den å finne i Filologen nr 3, 2010. Uansett, dette er hva jeg skrev:

Juni. Det er fem om morgenen, du åpner en øl og ser på de støvete skoene dine, prater skit og lager planer med de andre, de som også har støvete sko og trøtte smil og en kald øl i hånda. Kanskje spiller du musikk, men kanskje ikke, for selv musikk kan man få for mye av, kanskje du klatrer opp på et tak og ser ned på byen nedenfor, kanskje du lager deg en drink, kanskje du også bare går hjem og smiler av de som snart skal stå opp, de som ikke ser hvor fint og døsig lyset er over Kirkeveien når den våkner, som aldri kommer til å se det.

P6290334



Blinderndrodling


Littvittpjatt

drodling2

Fem på gata om Hamsun

hamsun

Øhm… Ja.

drodling3



Skriveskolen


Dette er nok en blogg. En rimelig kjedelig en sådan, regner jeg med, for de fleste. Selv har jeg tenkt å bruke den litt som min private skriveskole i perioden som kommer. Jeg kommer til å gi meg selv små oppgaver som på en eller annen måte skal utføres her. Og fordi det aldri slår feil å være litt pretensiøs, setter jeg friskt i gang med en Kristoffer Schau: prosjekt #1 er å skrive bloggtekster basert på de syv dødssynder.

Nå er det ikke sånn at jeg har et spesielt forhold til disse dødssynder, ikke mer enn et gjennomsnittlig ikke-religiøst menneske i alle fall. For å være helt ærlig, jeg måtte google i sted for å dobbeltsjekke at jeg hadde alle syv på plass. I teori kunne jeg like godt ha skrevet om de sju dverger i eventyret eller de sju dager i uka. Men nå har det seg slik med denne skriveskolen at jeg akkurat har begynt på den, og jeg tenkte å sette i gang “klassen” med noe alle, altså til og med jeg, sannsynligvis kan si noe om. Dette gjelder ikke nødvendigvis utlevering av mine egne følelser – men det kan bli det. Det kan bli fantasi, tankespinn eller skittenrealisme. Vi får se, prosjektet er ikke særlig gjennomtenkt. Noe jeg muligens kommer tilbake til når jeg skal skrive teksten om Hovmod. Men vi får sette i gang med den første følelsen jeg kom på, da jeg sto og fant på prosjektet i dusjen: Misunnelse.



Boka


I år har jeg bare ett nyttårsforsett. Til gjengjeld har jeg begynt med det allerede 30. desember. I 2010 skal jeg ha en bok igjen. Boka er ikke en roman, eller en pensumbok i veska, selv om den sikkert kommer til å ligge ved siden av slike ganske mange ganger. Den er for tiden tom, og skal fylles med tekst og bilde, det er ideen.

Da jeg gikk på barneskolen utnyttet jeg det godtroende montessorisystemet til å skrive og tegne stort sett hele tida. Siden jeg nå en gang var en liten hestejente, skrev jeg fortellinger om jenter og hester som jeg laget illustrasjoner til. Siden jeg nå en gang ikke er en liten hestejente lenger må den nye boka inneholde noe annet. Plutselige innfall og ville fylletanker skal noteres side om side med bilder som dukker opp etter en drøm, skisser til plakater og trykk, lister på årets beste titler på fiktive plater med fiktive band og sitater av mine venner, som har det med å si drøye, morsomme og noen ganger til og med fornuftige ting.

boka3

Denne boka for eksempel, lagde jeg i vår 2006, da jeg bl. a. flyttet til Norge, møtte folk fra USA, Canada, Spania og Tyskland, var på fester på svette kjøkken på Sogn, begynte på Radio Nova, prøvde å tegne Norge mens jeg satt på toget til Trondheim, var på “ferie” i Nederland, fikk et forhold til Bob Dylan og Leonard Cohen på et annet kjøkken på Sogn, ble betatt av folk, fikk litteratur- og musikktips, hadde intervjuer med musikere i band jeg beundret, og lærte meg norsk. Alt dette åpner seg i et øyeblikk når jeg åpner boka.

Det handler ikke så mye om at jeg gjorde så mye mer morsomt i 2006 enn i 2009, men det handler om å lage en fortelling ut av det, har jeg skjønt, ikke til noen spesielt men mest til meg selv. Jeg husker ikke så mye av bestemte hendelser i februar 2009 , men jeg vet at i 2006 var jeg på en fest hvor vi så den dårlige sci-fi-filmen Gattaca på noen sitt rom og Tom fra England sa at “is this supposed to be the future? It looks like Norway!” og så fort jeg leser sitatet, er jeg tilbake på den kvelden og husker folka og stemningen og hele opplegget. Det var i grunn ikke så mye spesielt med den kvelden. Men det var det, likevel. Det er det som er det magiske trikset Jo lenger tid som går, jo mer mytisk blir fortellingene i boka.

boka4

Dette blir årets (første) bok. Den er foreløpig tom. Men i kveld skal den være med på byen. Kanskje en helt vanlig kveld plutselig blir mytisk igjen?

PS: I all hemmelighet har jeg forresten ett forsett til. Det er å skrive mer på norsk, og bli flink til nettopp dét. Så jeg fortsetter med skriveøvelser på denne bloggen, i alle fall.



Samtidig, i et parallelt univers…


Tenk om alt bare hadde vært bittelitt annerledes, om tiden hadde stått stille i noen timers tid, om noen ikke hadde kommet inn i et rom, men i et annet, om en hadde snudd seg rundt et halvt sekund fortere og aldri hadde sett smilet som ble sendt fra andre siden av ølen. Eller om det hadde regnet den dagen det nettopp ikke gjorde det, om ikke et veiskilt hadde blitt fjernet, en butikk stengt, en paraply oppslått. Så mange muligheter, så mange ting som kunne ha blitt, og kunne ha blitt ordentlig bra.

Men tenk at om alt hadde vært bittelitt annerledes, så hadde jeg kanskje ikke reist til et kaldt land mot nord. Ikke hadde jeg møtt gutten med det lure smilet og de blåeste øynene, informatikeren som leser tung matematikk og Vesaas side om side, som gir treplanker i bursdagsgave og disker opp med sjokoladekake når man trenger det mest. Jeg hadde ikke tegnet hjorter som smeltet sammen med skogen og skip i stormvær, ikke stått på toppen av et lite fjell under gult høstløv og vært dronningen av hele verden, eller, i hvert fall, Oslo for en liten stund.

Og det går jo ikke an, å tenke at dette ikke hadde funnet sted.

Noen (mer eller mindre sci-fi-orienterte forfattere og filmskapere, mer eller mindre seriøse vitenskapsmenn) har drøftet ideen om at det finnes parallelle universer, evt kalt et “multiverse“. Jeg liker ideen.

Kanskje finnes det et parallelt univers hvor jeg ikke har reist til Norge i det hele tatt, ikke tatt et fly i et øyeblikk av sinne, selvmedlidenhet og trass til et land som i hvert fall ikke var Syden, til å blåse ut i en uke. Jeg valgte å låse meg inn i mitt rom og drikke whiskey i en ukes tid, og kom ut igjen.

I dette universet bor jeg kanskje i en fin, gammel by i Nederland og sykler til jobben min hver dag, går langs kysten i piskende stormvær og ser på skyene som jager forbi, skriver små fortellinger på det fineste språket, har en te-avtale te med hun som leser Derrida og Deleuze og ser ut til å forstå det, hun som sender de beste bursdagskortene og finner på de lengste titler til oppgaver, seinere går jeg og møter de som jeg har kjent siden jeg var tretten og som det aldri er kjedelig med, jeg er kanskje ferdig med en mastergrad, har blitt noe, og siterer Luceberts vakre dikt for folk som mer eller mindre setter pris på det.

I et annet univers er jeg kanskje fortsatt sammen med han som siterte Nietszche på en kald februarstrand og prøvde å anlegge en slik bart uten hell, som organiserer salamifester med likesinnede, han som har en mor som en gang spurte om vi kunne leve av kjærlighet alene, der oppe på rommet hans?, og som svarte at det kunne vi.

Kanskje det finnes et parallelt univers hvor jeg har flyttet til en hel annen by, og sitter og drikker øl med en gutt som ville lage film av en bok jeg ikke hadde lest, men som jeg slukte dagen etter jeg hadde møtt ham. Og jeg er ganske sikker på at jeg har reist til et annet kontinent for å kjøre rundt i egen bil og se på folk, og skrive små historier underveis, som jeg deler med han som spiller Bob og Leonard på bilstereoen sin og som har radiostemme. Et eller annet sted har jeg gått på en kunstskole og jobbet med tegning døgnet rundt, i et annet har jeg slått meg vrang, okkupert hus og gått på demonstrasjoner.

Jeg tror vi sier det.