yggdrasil

Det ville Vesten


Bilder først, ord kommer seinere. (Klikk på bildene for å se en større versjon.)



On the road #1


CIMG2200

hey now baby let’s leave tonight
on the streets of strangers we’ll beat the night yes come on…

(Jens Carelius, The Beat of the Travel)

Varsko: dette blir noe så uinteressant og selvopptatt som en reisejournal.

Timingen er feil for denne turen, praktisk sett. Interrailbilletten til full pris bekrefter din status som ikke lenger ung og lovende. Jeg har ikke jobb, ikke skattepenger, ikke noe reserve. Og ingen reiseselskap. Men timingen er også veldig riktig. Fordi jeg ikke har jobb, ikke skattepenger og ikke noe reserve. Og ingen reiseselskap. Dessuten trenger man av og til å dobbeltsjekke at det fortsatt er sånn at eventyret ligger rett rundt hjørnet, at det er mulig å bli venner for en natt og snakke om alt og ingenting med folk som skal dra en annen vei i morgen tidlig, at det er lurt å rive seg selv løs fra sofaen og stranda og fotball-vm og gjøre noe helt annet.

fotballgalskap
Nederlandsk fotballgalskap (foto: Volkskrant)

Som for eksempel å henge seg på en road trip til landet som ikke helt har revet seg løs fra fotball-vm ennå (ikke jeg heller, forøvrig, mer om dette seinere). Kjøre gjennom Sverige med bob hund i bakgrunnen, krysse grenser, broer. I Danmark blir det tidligere mørkt enn hjemme, er det hjemme?, i Norge, og vi griller laks i skumringen på Heinos campingplass og drikker grønn tuborg som er kjøpt inn på nærmeste bensinstasjon. Heino har helskjegg og synes 200 norske er prima, hvis det nå er det vi har på oss. Kjøre gjennom Tyskland med Rammstein i bakgrunnen, forbi flere tyske flagg enn jeg har sett noensinne, fotball-vm mykner gamle traumer og tyskerne slår seg forsiktig løs. I Nederland er forsiktighet ikke første prioritet, hus og gater er farget oransje og vi raser over tomme motorveier mens de 16 miljoner innbyggerne samler seg foran storskjermene på det største torget i byen eller bygda de kommer fra. Her skiller våre veier, og Jon og Yonne drar videre til Sittard mens jeg ringer på hjemme, hjemme?, i Hilversum og får en øl og noe å spise, det er ti minutter før fotballkampen begynner og første delen av turen er over, det blir en uke i Nederland før den skikkelige reisen begynner.

CIMG2199



Island (del 1)


Når man blir skikkelig, skikkelig skuffa, for eksempel fordi man ikke kommer inn på skolen man veldig gjerne ville komme inn på, når man blir så skuffa at man egentlig bare vil gråte en skvett og være usosial – da kan det være en fordel å være på studietur på Island.

For det første blåser og regner det så sykt mye på Island at alle tankene er blåst ut av hodet før man vet om det.

skydekke

For det andre så kan man ri.

For det tredje så viser det seg å være utrolig spennende å reise rundt, se steder som blir beskrevet i sagalitteraturen, høre på fortellinger om Islands og Norges historie og la fantasien gjøre resten.

«Fager er lia, aldri har ho synest meg så fager som no. Bleike åkrar og slegne vollar. Eg vil ri heim og ingenstad fara.» (Gunnar i Njålssoga, oversatt av Aslak Liestøl)

Men mest av alt så var det selskapet som gjorde denne turen aldeles uforglemmelig, og mer inspirerende enn noe annet som jeg har vært med på i seks år VU og UiO. Middelaldermennesker, metallsmurfer og rookies som meg, men alle sammen folk som virkelig bryr seg om det de holder på med, som er smittende entusiastisk og som gir deg noe å tenke på. Folk som sitter på utrolig mye fagkunnskap, gode historier og vakre sanger (gjerne framført i varm badestamp). Som alltid har en saftig sitat, oppløftende ord eller en pose tørrfisk å by på når det røyner på. Og som liker øl!