yggdrasil

Boka


I år har jeg bare ett nyttårsforsett. Til gjengjeld har jeg begynt med det allerede 30. desember. I 2010 skal jeg ha en bok igjen. Boka er ikke en roman, eller en pensumbok i veska, selv om den sikkert kommer til å ligge ved siden av slike ganske mange ganger. Den er for tiden tom, og skal fylles med tekst og bilde, det er ideen.

Da jeg gikk på barneskolen utnyttet jeg det godtroende montessorisystemet til å skrive og tegne stort sett hele tida. Siden jeg nå en gang var en liten hestejente, skrev jeg fortellinger om jenter og hester som jeg laget illustrasjoner til. Siden jeg nå en gang ikke er en liten hestejente lenger må den nye boka inneholde noe annet. Plutselige innfall og ville fylletanker skal noteres side om side med bilder som dukker opp etter en drøm, skisser til plakater og trykk, lister på årets beste titler på fiktive plater med fiktive band og sitater av mine venner, som har det med å si drøye, morsomme og noen ganger til og med fornuftige ting.

boka3

Denne boka for eksempel, lagde jeg i vår 2006, da jeg bl. a. flyttet til Norge, møtte folk fra USA, Canada, Spania og Tyskland, var på fester på svette kjøkken på Sogn, begynte på Radio Nova, prøvde å tegne Norge mens jeg satt på toget til Trondheim, var på “ferie” i Nederland, fikk et forhold til Bob Dylan og Leonard Cohen på et annet kjøkken på Sogn, ble betatt av folk, fikk litteratur- og musikktips, hadde intervjuer med musikere i band jeg beundret, og lærte meg norsk. Alt dette åpner seg i et øyeblikk når jeg åpner boka.

Det handler ikke så mye om at jeg gjorde så mye mer morsomt i 2006 enn i 2009, men det handler om å lage en fortelling ut av det, har jeg skjønt, ikke til noen spesielt men mest til meg selv. Jeg husker ikke så mye av bestemte hendelser i februar 2009 , men jeg vet at i 2006 var jeg på en fest hvor vi så den dårlige sci-fi-filmen Gattaca på noen sitt rom og Tom fra England sa at “is this supposed to be the future? It looks like Norway!” og så fort jeg leser sitatet, er jeg tilbake på den kvelden og husker folka og stemningen og hele opplegget. Det var i grunn ikke så mye spesielt med den kvelden. Men det var det, likevel. Det er det som er det magiske trikset Jo lenger tid som går, jo mer mytisk blir fortellingene i boka.

boka4

Dette blir årets (første) bok. Den er foreløpig tom. Men i kveld skal den være med på byen. Kanskje en helt vanlig kveld plutselig blir mytisk igjen?

PS: I all hemmelighet har jeg forresten ett forsett til. Det er å skrive mer på norsk, og bli flink til nettopp dét. Så jeg fortsetter med skriveøvelser på denne bloggen, i alle fall.



LOVE & DECAY


De siste tre dagene har jeg vært en slags assistent på et kunstprosjekt som Inger Lund Wold og Ann Iren Buen lager til Hovefestivalen. “Jobben” besto stort sett av å sette sammen ord av kjempestore bokstaver av isopor og male dem.

Alle ord kretser rundt temaene LOVE, DRUNK og DECAY. Med andre ord et fint sammendrag av et vanlig festivalopphold… De skal stå på et stort grøntområde på Hove som jeg ikke får sett siden jeg ikke skal til Hove, men et helt annet sted. Folk kan leke med dem, sitte på dem eller sette dem sammen til setninger. Jeg tror det blir kult!



Flóki


I serien tilfeldige oppdagelser, i dag: Alfreð Flóki Nielsen, eller rett og slett Flóki som han er kjent på Island. Og bare på Island, virker det som. Flóki (født i 1938, døde i 1987) hentet inspirasjon fra surrealisme og symbolisme, og skapte en drømmeaktig verden full av monsteraktige skapninger, halvmytologiske vesener, dyster symbolikk og marerittaktige erotiske fantasier. Tegningene hans er kraftige og suggerende, de inviterer deg med inn et sted som du ikke helt vet om du vil være, men det går ikke an å snu.

I tillegg til surrealist var Flóki visst også en eksentrisk personlighet og spøkefugl som likte å si absurde ting i intervjuer. Dette har jeg bare hørt, de islandske presseklippene som var med på utstillingen kunne jeg dessverre ikke lese.

Jeg må bare beklage de dårlige bildene (mine altså), og jeg skulle ønske jeg hadde avfotografert hele utstillingen. For selv om tegningene til Flóki er på utstilling på Reykjavik Art Museum, er det ikke trykt opp en bok eller katalog med hans verk siden 1980-tallet. Akkurat hvorfor klarte ikke museumsvakta å forklare meg, men det er vel noe med rettigheter tenker jeg.

Noen flere bilder finnes her og her og underlig nok har Flóki også fått en egen Fan-page på Facebook så det går an å bli fan da i hvert fall. Mine pga. kronisk pengemangel ganske sporadiske besøk til antikvariater blir nå i hvert fall piffet opp av en ny “quest” etter den fordømte boka fra 1983 eller noe, for hvem vet om en norsk surrealistelsker ikke har tatt med en sånn til Oslo en gang? Enn så lenge må jeg klare meg med disse få bildene. Men de er nok til å miste litt søvn over uansett.