yggdrasil

Iceland Airwaves i bilder


Ok, så jeg løy litt i forrige bloggpost, for å være helt ærlig handlet forrige uke ikke så mye om oppgaven men mye om Iceland Airwaves-festivalen. Hilde og Geir var på besøk fra Oslo og som en lett usannsynlig, men trivelig trio gikk vi rundt i Reykjavík, drakk øl, så på køer som buktet seg rundt storsalen for de hippeste band, så mindre hippe, men mye morsommere lokale band på puber i stedet (høydepunkt her: FIST FOKKERS, med riv ruskende gal vokalist kledd i julelys og tigerpels som spilte covere av bl. a. Nothing Compares 2U), drakk litt mer øl, kjøpte genser, spiste mye mat, lekte lappeleken, sto opp seint, rakk ikke sightseeing, drakk litt mer øl, så og lukta en brennende forsterker, hoppedansa til Team Me, fylledansa til Reykjavik!, rockedansa til De Staat, gi-faen-i-alt-dansa til Deathcrush, forvirradansa til Björk, kjempet oss hjem gjennom stormen, lå oss seint og drakk øl til frokost dagen etter.

harpa
Reykjavik har fått seg nytt musikkhus: Harpa! Det er ikke umulig den er i slekt med Operaen.

gudmundur
Random fyr på en vegg i byen. Ved siden av spilte et tragisk dårlig band i et telt, noe som suger litt når det er 5 grader og regn.


Team Me på “Norræna husið”.

destaat
Det Nederlandske bidraget: De Staat. På et kunstmuseum!

folk
Besøk i kjent positur.

harpauitzicht
Utsikt fra Harpa.

buffelfiets
Hvem vil ikke ha en bøffelsykkel??

teamme
Hoppedanse på Team Me på den svette klubben NASA.

reykjavik
Reykjavik! på den alternative B-wavesfestivalen på Bakkus. Noen ganger trenger man bare ikke skarpe bilder.

skyline
Reykjavik skyline.

regnbue
Hilde fotograferer en tacky regnbue.

bjorkbillett
Jadda!

biofilia
Det var dessverre (?) ikke tillatt å ta bilder på Björks Biofilia-konsert. Dette er et illegalt bilde som viser (litt av) opplegget: rund scene i midten, masse skjermer, masse rare instrumenter.



Samtidig, i et parallelt univers…


Tenk om alt bare hadde vært bittelitt annerledes, om tiden hadde stått stille i noen timers tid, om noen ikke hadde kommet inn i et rom, men i et annet, om en hadde snudd seg rundt et halvt sekund fortere og aldri hadde sett smilet som ble sendt fra andre siden av ølen. Eller om det hadde regnet den dagen det nettopp ikke gjorde det, om ikke et veiskilt hadde blitt fjernet, en butikk stengt, en paraply oppslått. Så mange muligheter, så mange ting som kunne ha blitt, og kunne ha blitt ordentlig bra.

Men tenk at om alt hadde vært bittelitt annerledes, så hadde jeg kanskje ikke reist til et kaldt land mot nord. Ikke hadde jeg møtt gutten med det lure smilet og de blåeste øynene, informatikeren som leser tung matematikk og Vesaas side om side, som gir treplanker i bursdagsgave og disker opp med sjokoladekake når man trenger det mest. Jeg hadde ikke tegnet hjorter som smeltet sammen med skogen og skip i stormvær, ikke stått på toppen av et lite fjell under gult høstløv og vært dronningen av hele verden, eller, i hvert fall, Oslo for en liten stund.

Og det går jo ikke an, å tenke at dette ikke hadde funnet sted.

Noen (mer eller mindre sci-fi-orienterte forfattere og filmskapere, mer eller mindre seriøse vitenskapsmenn) har drøftet ideen om at det finnes parallelle universer, evt kalt et “multiverse“. Jeg liker ideen.

Kanskje finnes det et parallelt univers hvor jeg ikke har reist til Norge i det hele tatt, ikke tatt et fly i et øyeblikk av sinne, selvmedlidenhet og trass til et land som i hvert fall ikke var Syden, til å blåse ut i en uke. Jeg valgte å låse meg inn i mitt rom og drikke whiskey i en ukes tid, og kom ut igjen.

I dette universet bor jeg kanskje i en fin, gammel by i Nederland og sykler til jobben min hver dag, går langs kysten i piskende stormvær og ser på skyene som jager forbi, skriver små fortellinger på det fineste språket, har en te-avtale te med hun som leser Derrida og Deleuze og ser ut til å forstå det, hun som sender de beste bursdagskortene og finner på de lengste titler til oppgaver, seinere går jeg og møter de som jeg har kjent siden jeg var tretten og som det aldri er kjedelig med, jeg er kanskje ferdig med en mastergrad, har blitt noe, og siterer Luceberts vakre dikt for folk som mer eller mindre setter pris på det.

I et annet univers er jeg kanskje fortsatt sammen med han som siterte Nietszche på en kald februarstrand og prøvde å anlegge en slik bart uten hell, som organiserer salamifester med likesinnede, han som har en mor som en gang spurte om vi kunne leve av kjærlighet alene, der oppe på rommet hans?, og som svarte at det kunne vi.

Kanskje det finnes et parallelt univers hvor jeg har flyttet til en hel annen by, og sitter og drikker øl med en gutt som ville lage film av en bok jeg ikke hadde lest, men som jeg slukte dagen etter jeg hadde møtt ham. Og jeg er ganske sikker på at jeg har reist til et annet kontinent for å kjøre rundt i egen bil og se på folk, og skrive små historier underveis, som jeg deler med han som spiller Bob og Leonard på bilstereoen sin og som har radiostemme. Et eller annet sted har jeg gått på en kunstskole og jobbet med tegning døgnet rundt, i et annet har jeg slått meg vrang, okkupert hus og gått på demonstrasjoner.

Jeg tror vi sier det.



Island (del 1)


Når man blir skikkelig, skikkelig skuffa, for eksempel fordi man ikke kommer inn på skolen man veldig gjerne ville komme inn på, når man blir så skuffa at man egentlig bare vil gråte en skvett og være usosial – da kan det være en fordel å være på studietur på Island.

For det første blåser og regner det så sykt mye på Island at alle tankene er blåst ut av hodet før man vet om det.

skydekke

For det andre så kan man ri.

For det tredje så viser det seg å være utrolig spennende å reise rundt, se steder som blir beskrevet i sagalitteraturen, høre på fortellinger om Islands og Norges historie og la fantasien gjøre resten.

«Fager er lia, aldri har ho synest meg så fager som no. Bleike åkrar og slegne vollar. Eg vil ri heim og ingenstad fara.» (Gunnar i Njålssoga, oversatt av Aslak Liestøl)

Men mest av alt så var det selskapet som gjorde denne turen aldeles uforglemmelig, og mer inspirerende enn noe annet som jeg har vært med på i seks år VU og UiO. Middelaldermennesker, metallsmurfer og rookies som meg, men alle sammen folk som virkelig bryr seg om det de holder på med, som er smittende entusiastisk og som gir deg noe å tenke på. Folk som sitter på utrolig mye fagkunnskap, gode historier og vakre sanger (gjerne framført i varm badestamp). Som alltid har en saftig sitat, oppløftende ord eller en pose tørrfisk å by på når det røyner på. Og som liker øl!