yggdrasil

I den islandske skogen


Ja, det er bare å begynne å le, for alle vet vel at det ikke finnes trær på Island…? Eller det var i hvert fall det jeg fikk høre veldig ofte da jeg skulle hit. Det var jo forsåvidt grunn til panikk, for de som har lest denne bloggen før har vel oppdaget at jeg er over gjennomsnittet glad i trær. Men heldigvis var ikke ryktene sanne. Hvis du vil, finner du trær også her. Reykjavik har til og med en liten skogkledd ås og dit gikk jeg i dag, fordi det var så fint vær.
Det er ikke så langt fra der jeg bor, men fordi det ligger en flyplass midt imellom måtte jeg følge en lang sti langs vannkanten først. Ikke at det gjør noe i det været.

Små hus står igjen etter fiskerne.

Små hus står igjen etter fiskerne.

Svart lavastrand.

Svart lavastrand.

Forbi noen snasne biler...

Forbi noen snasne biler

SÅ fint vær var det faktisk

SÅ fint vær var det faktisk

Og forbi dette fine stedet, hvor jeg fikk lyst til å sette meg og lese litt.

Forbi dette fine stedet, hvor jeg fikk lyst til å sette meg og lese litt.

Så var det altså inn i “skogen!” Den minte egentlig mest på om når du er liten og leker i buskene, og de er akkurat litt høyere enn du er, sånn at du får følelsen av å være omringet av greiner og løv overalt. Også er det små hemmelighetsfulle stier overalt, og du må bøye deg ned for å gå inn og oppdage noe. Jeg ble rent nostalgisk av det. Med andre ord var dette faktisk en real eventyrskog!

Eventyrskogen!

Eventyrskogen!

Skogen er fin.

Skogen er fin.


Hvem får ikke lyst til å gå inn her og leke?

Hvem får ikke lyst til å gå inn her og leke?

Og fordi dette er Island er det helt vanlig at jorda slipper ut litt damp, randomly.

Og fordi dette er Island er det helt vanlig at jorda slipper ut litt damp, randomly.

Utsikt fra åsen: bydelen min (Vesturbær), med fjern vulkan i bakgrunnen!

Utsikt fra åsen: bydelen min (Vesturbær), med fjern vulkan i bakgrunnen!

På toppen står Perlan, en, hva skal man si, puppformet glasskuppel som huser et sagamuseum og den obligatoriske dyre restauranten med panoramautsikt. Jeg droppa sagamuseet (som så ut som om det var mest moro for barn og busser med turister) og gikk ned den andre veien. Der møtte jeg disse:

Disse to møtte jeg på vei ned.


No Comments, Comment or Ping

Reply to “I den islandske skogen”