yggdrasil

Growing pains


Dette er høsten som tilbringes i lesesaler som fylles med folk som leder parallelle liv, som leser andre bøker, i et annet tempo og med et annet mål, men leser like fullt ved siden av, og av og til tar man seg i å føle seg som del av noe større, om ikke nødvendigvis bedre, enn en selv.

Dette er høsten hvor man er 25 år, har sluttet å være ung og lovende men kanskje får lov til å være bare lovende, bare litt til, lovende kan man vel være til fylte tredve år? – dog ikke ung og i hvert fall ikke dum – og ikke lenge heller – for når man kommer dit, så skal man vite hva man vil og hvem man er, har man hørt fra folk som burde vite slikt.

I denne høsten blir man gjentatte ganger syk, får hodet fylt av regn og drit og alt det andre man har sittende fast under fotsålene når man har tråkket ute i våt løv, alt det som gjør at nordmennene tar av seg skoene før de går inn i et fremmed, eller sitt eget hjem.

Plutselig en kveld klarer man ikke å sove før man har husket nøyaktig alle rom og korridorer i alle skoler man har vært på. Man klarer ikke stå opp fordi man drømmer novellesamlinger som hadde blitt skrevet ned, hvis bare man hadde vært litt mer enn bare ung og lovende. Hvis man hadde vært noe. Man får seg tatovering, krangler med andres og sin egen mor, leser kulturkritikk og barnebøker om hverandre, ser bra folk gjøre nye og spennende ting, lærer seg et utdødd språk, baker brød og lurer på hva i huleste svarteste helvete man egentlig tror man holder på med.

Dette er høsten som på ingen måte skiller seg fra andre høster, trærne skrapes tomme, grønn blir gul blir brun, himmelen er klar og kald og man begynner å tenke på lue. I tillegg begynner man å tenke at nå er det jammen på tide å skjerpe seg litt. Nok ord og drømmer og debatt for denne gangen. Nå er det snart på tide å gå ut og bli noe.

Bloom by Sam Spencer
Bilde: Sam Spencer, “Bloom” at the Wapping Project, via fffound.


No Comments, Comment or Ping

Reply to “Growing pains”